Thailand
Helsevesenet i Thailand er overvåket av departementet for folkehelse (MOPH), sammen med flere andre ikke-ministerielle offentlige etater. Thailands nettverk av offentlige sykehus gir universell helsetjenester til alle thailandske statsborgere gjennom tre statlige ordninger. Private sykehus bidrar til å utfylle systemet, spesielt i Bangkok og store byområder, og Thailand er blant verdens ledende medisinske turistdestinasjoner.
Innen 2019 er Thailands befolkning på 68 millioner betjent av 927 offentlige sykehus og 363 private sykehus med 9 768 primærhelsetjenester (SHPH-klinikker), som er ansvarlige for thailandske borgeres helse på underdistriktsnivå. SHPH har spilt en betydelig rolle i den thailandske folkehelsen. I tillegg er det 25 615 private klinikker.
Strukturen av Thai Healthcare
Universell helsetjenester er gitt gjennom tre programmer: den offentlige tjeneste velferdssystemet for tjenestemenn og deres familier, trygd for private ansatte, og den universelle dekning ordningen, som ble innført i 2002, som er tilgjengelig for alle andre thailandske statsborgere. Noen private sykehus er deltakere i programmene, men de fleste er finansiert av pasienten selvbetaling og privat forsikring.
Ifølge Verdensbanken, under Thailands helseordninger, har 99,5 prosent av befolkningen helsebeskyttelsesdekning. MOPH overvåker nasjonal helsepolitikk og driver de fleste offentlige helsefasiliteter. National Health Security Office (NHSO) fordeler finansiering gjennom det universelle dekningsprogrammet. Andre helserelaterte offentlige etater inkluderer Health System Research Institute (HSRI), Thai Health Promotion Foundation ("Thai Health"), National Health Commission Office (NHCO) og Emergency Medical Institute of Thailand (EMIT).
Den universelle dekningsordning
Thailand innførte universelle dekningsreformer i 2001, en av bare en håndfull lavere middelinntektsland for å gjøre det. Means-tested helsevesenet for lavinntektshusholdninger ble erstattet av en ny og mer omfattende forsikringsordning, opprinnelig kjent som 30 baht-prosjektet, i tråd med den lille co-payment belastet for behandling.
Personer som blir med i ordningen får et gullkort, som gir dem tilgang til tjenester i sitt helsedistrikt og, om nødvendig, å bli henvist til spesialistbehandling andre steder. Mesteparten av helsefinansieringen kommer fra offentlige inntekter, med midler som årlig tildeles oppdragsgivere for primærhelsetjenesten på befolkningsbasis.
Ifølge WHO kom 65 prosent av Thailands helseutgifter i 2004 fra regjeringen, mens 35 prosent var fra private kilder. Thailand oppnådde universell dekning med relativt lave nivåer av utgifter til helse, men det står overfor betydelige utfordringer: stigende kostnader, ulikheter og duplisering av ressurser.
Selv om reformene har fått en god del kritikk, har de vist seg å være populære blant fattigere thaier, særlig på landsbygda, og de overlevde regjeringsskiftet etter militærkuppet i 2006. Deretter avskaffet folkehelseminister Mongkol Na Songkhla 30 baht-co-betalingen og gjorde ordningen gratis. Det er ennå ikke klart om ordningen vil bli endret ytterligere under militærregjeringen som kom til makten i mai 2014.
- MOPH overvåker nasjonal helsepolitikk og driver de fleste offentlige helsefasiliteter.
- Universell helsetjenester er gitt gjennom tre programmer: den offentlige tjeneste velferdssystemet for tjenestemenn og deres familier, trygd for private ansatte, og den universelle dekning ordningen, som ble innført i 2002, som er tilgjengelig for alle andre thailandske statsborgere.
- Mesteparten av helsefinansieringen kommer fra offentlige inntekter, med midler som årlig tildeles oppdragsgivere for primærhelsetjenesten på befolkningsbasis.
I 2009 utgjorde årlige utgifter til helsetjenester 345 internasjonale dollar per person i kjøpekraftsparitet (PPP).
Denne artikkelen er skrevet med AI-hjelp basert på flere nyhetsrapporter og gjennomgås av redaksjonen vår i tråd med våre redaksjonelle prinsipper. Redaksjonelle retningslinjer · Tips og kontakt
Kommentarer 0